Rikdommens dilemma.

Baumol-effekten og rikdommens dilemma.

Det er når de enkelte landene blir rikere at de får problemer med å finansiere det som innbyggerne helst vil ha.

Vi må øke skatter og avgifter, og/eller egenbetalingen i framtida for å opprettholde dagens velferdsnivå. Problemet er at folk er blitt fremmedgjorte overfor den nødvendige finansieringen av det de helst vil ha.

Offentlig sektor blir mindre etterhvert som folks inntekter øker, gitt at skattenivået er konstant (Baumol-effekten og Wagners lov). Derfor kan vi ikke opprettholde dagens velfrdsnivå uten å øke skatter og avgifter og/eller prinat egenbetaling. Dette skriver professor Kjetil Storesletten i Aftenposten 4 mars 2005. 

(Baumol-effekten) Når vi blir rikere vil de minst produktive sektorene utgjøre en stadig større del av økonomien (større del av sysselsettingen), det betyr også at tjenester vil fremstå som stadig dyrere sammenlignet med masseproduserte varer. 

(Wagners lov) Når vi blir rikere etterspør vi også mer arbeidsintensive tjenester. Fordi offentlig sektor stort sett leverer arbeidsintensive tjenester, vil offentlig sektor legge beslag på større andel av BNP i rike land og offentlig sektor fremstår som (relativt sett) stadig dyrere.

Skovveien 2

Lavinnskudds-borettslaget Skovveien 2 i Oslo ble slått konkurs i 2007. Problemer med det omstridte eiendomsselskapet Nordisk Eiendomsformidling (tidligere NunKun) og konkursen for skandaleselskapet TA-Invest var årsaken til konkursen.

Nordiske Eiendomsformidling (Per Karsten Ims og Bo Christer Wik) har stått bak en rekke av de omtridte borettslagene i Oslo, og borettslaget i Skovveien har hatt en rekke krangler med eiendomsselskapet. Når også leilighetene til TA-invest sluttet å betale fellesgjelden, var det bare én vei; til skifteretten. Det skriver Dagens Næringsliv.

TA-invests Eva-Karin Haugen og Per Sten Andersen eide fire av de dyreste leilighetene i boligkomplekset, og sto for 30 prosent av den månedlige leien. Økokrim mente dessuten at bedragerisiktede Christer Tromsdal reelt sett var eier en av leilighetene i borettslaget.

Tilsammen har de 29 eierne i borettslaget betalt inn mellom 475.000 kroner og 3.812.500 kroner i innskuddskapital. Samlet blir det nærmere 30 millioner kroner. I tillegg har borettslaget et lån i Fokus Bank som i dag er på nær 90 millioner kroner.

Casparis gate 1-11

Bygården Casparis gate 1-11 på St. Hanshaugen i Oslo ble første gang solgt i 2006 av Gilde Norsk Kjøtt for 130 millioner kroner til eiendoms-investorene Edgar Haugen og Lasse Damsund. Beboerne fikk muligheten til å kjøpe leilighetene, men benyttet seg ikke av muligheten.

Bygården ble solgt ytterligere tre ganger i løpet av noen hektiske måneder.

Solgt første gang i juni 2006: 130 millioner, fra Gilde til Haugen og Damsund. Solgt andre gang i juli 2006: 161 millioner, til Jan Gunnar Greftegreff. Solgt tredje gang i oktober 2006: 191 millioner, til Geir Ole Reiakvam og Ise Invest. Solgt fjerde gang i april 2007: 211 millioner (halvparten omsatt), til Mats Anda. Solgt femte gang 2007: 250 millioner kroner til forbruker.

I løpet av 2007 og 2008 kjøpte flere unge førstegangskjøpere seg inn i gården - uvitende om at borettslaget i realiteten var en gjeldsbombe. Ifølge en kontrakt DN har sett ble det oppgitt at fellesgjelden skulle være på 32 millioner kroner, mens den i realiteten var på 193 millioner kroner da borettslaget ble etablert.

Kjøperne fikk også se salgslister der det kun var listet opp leiligheter med lav fellesgjeld, som underbygget inntrykket av at borettslagets gjeld var overkommelig.

Kjøperne fikk heller ikke vite at 80 av de 109 andelene i gården, det vil si tre fjerdedeler av leilighetene, ble solgt til aksjeselskaper og investorer.

Ei heller fikk kjøperne vite at det heftet en samlet gjeld på 160 millioner kroner til leiligheten som investorene eide. Utskrifter fra grunnboken bekrefter at leiligheter som er eid av investorene i borettslaget er heftig belånt.

De samme personene og selskapene går igjen. Flere deler også kontorfellesskap i Oslo. DN vet også at det er gjort avtaler investorene imellom om flytting av fellesgjeld mellom leilighetene. Mens de vanlige andelseierne står oppført med andeler av fellesgjelden på rundt 300.000 kroner, står flere av selskapene oppført med godt over to millioner kroner som andel av fellesgjeld - per leilighet, uavhengig av leilighetens størrelse.

• vibeke.larsen@dn.no

  jorun.aartun@dn.no

  
  

Fossveien 20-24, Seilduksfabrikken, Kunsthøyskolen

Offentlig privat samarbeid (OPS) Kunnskaps departementet har avtale med Brødrene Jensen/Sameiet Jensen Eiendom om å leie Seilduksfabrikken til kunsthøyskole.

Det var sterke meninger om samlokaliseringa av kunstutdanninga,

Christiania Seilduksfabrik representerer en lokal variant av et globalt fenomen – nemlig den tidligere industrialiseringen langs vassdrag som i uminnelige tider har vært utnyttet – for kverner, møller, sager og annen virksomhet som krever vannkraft. Dette skjedde i stort omfang og raskt tempo og store deler av vår verden på 1800-tallet – det var Akerselva som ble den naturlige hovedpulsåren i utviklingen av industribyen Kristiania.

Nytenkende og innovative
Mennene bak etableringen av seilduksfabrikken hadde blikk ut i verden og fikk ideer utenfra, - de var gründere; nytenkende og innovative. Kjøpmannn O. M. Hauge hadde mange jern i ilden og fikk på 1850-tallet med seg Kristianias rikeste menn med Torvald Meyer i spissen. De så at i et land med en sterk og økende sjøfart basert på seilskip, - økende etterspørsel som følge av konjunkturer og allianser, - var det muligheter for inntjening. Det hadde Krimkrigen på 1840-tallet vist for norske redere, som tjente godt på troppe- og forsyningstransport. 1100 kvadratmeter seilduk til et enkelt seilskip tilsa at produksjonen måtte opp i stor skala for å tilfredsstille etter etterspørselen – mulighetene lå til rette for produksjon hjemme – fremfor import fra utlandet.

Christinia Seilduksfabrikk åpnet 1856
Arkitekt Holtermann hadde hjelp fra mekanikus Jensen til å tegne bygningen, som var banebrytende for tegl- og industriarkitekturen i Norge. Utformingen hadde også betydning for annen bebyggelse på Grünerløkka. Bygningen var stor – nest størst i Kristiania etter Slottet – og den ble et valfartssted for byens befolkning etter åpningen i 1856.

Gjennomgikk endringer
I sitt 100-årige virke omfattet Seildukens produksjon seilduk til bruk på alle hav, presenning og pakklerret – line, snøre og garn til fiskeriene, - duker, håndklær og kluter til små og store husholdninger, - hyssing, buntegarn og pakktau – og sekker og tekstilemballasje til hele landet. Produksjonen var basert på bruk av naturmaterialer som bomull, hamp, lin og jute – langt senere ble den tilpasset syntetiske materialer, for eksempel terylenefiltre til Falconbridge i Kristiansand.

Jubileum og nedlegging
I jubileumsåret 1956 framsto Christiania Seilduksfabrikk med et produktspekter tilpasset tidens etterspørsel, - som en moderne fabrikk – men med økende og truende konkurranse fra billige utenlandske produkter. I forbindelse med jubileet uttalte ledelsen at den ”ikke står fremmed overfor utvikling”. Allerede i jubileumsåret startet nedtrappingen – med salg av produksjonsutstyr til land med lavere kostnader – og utleie av arealer til et mangfold av store og små virksomheter. Tekstilproduksjonen ble nedlagt i 1960.

Seilduken + Kunsthøgskolen = sant
I 1991 besluttet Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet at den nyorganiserte Kunsthøgskolen i Oslo skulle lokaliseres i Seilduken. Vedtaket er en direkte følge av at Stortinget i 1996 vedtok en handlingsplan for Oslo by indre Øst.

Nye Seilduken i 2010
Innflyttingen på Seilduken i 2003 var første byggetrinn (Fakultet for scenekunst og administrasjon) i et prosjekt som i løpet av en treårsperiode vil huse hele Kunsthøgskolen i Oslo. Byggetrinn II vil omfatte 24 000 kvadratmeter brutto og gi plass for Fakultet for visuell kunst og Fakultet for design. Byggetrinnet skal etter planen stå ferdig juni 2010. Da vil et samlet areal på 40.000 kvadratmeter til en samlet kunsthøgskole. Det blir en fremsynt og modig videreføring av en skapende virksomhet ved byens viktigste kraftnerve til arbeidsformer og uttrykksmåter for vår tid. På Seilduken vil naboskapet til Arkitektur-og designhøgskolen på motsatt elvebredd og med hele Grünerløkka i ryggen gi Kunsthøgskolen helt nye muligheter til å fylle sin rolle som nyskapende utdannings- og kunnskapsinstitusjon.

Denne historiske gjennomgang er blant annet basert på artikkelen til Grete Jarmund ”Seilduken + Kunsthøgskolen = sant. Historien som arkitektonisk utforing” i Årboka 2006, KHiO 10 år.

Maridalsvannet

Fra Fossveien 17

Kirsten Flagstads pl. 1, Den Norske Opera & Ballett

Operahuset. Den Norske Opera & Ballett, eller Operaen som den populært kalles, åpnet 12. april 2008 med en grandiøs gallaforestilling – og et heidundrandes fyrverkeri. Bygningen er 38 500 m² fordelt på rundt 1100 rom, hvorav to store saler, en med 1350 sitteplasser og en med opptil 400 sitteplasser. Ganske fort, etter at steinen kom på plass, kunne media fortelle at den hvite marmoren var misfarget. Avisen som brukte uttrykket "gul opera" var likevel en overdrivelse. Så snart fuktgjennomstrømningen i marmoren opphører, vil det også bli slutt på misfargingen.

Akersbakken 25E, Bo Wik og Per Karsten Ims, Nordisk Eiendomsutvikling

I november 2007 flyttet de 16 kjøperne inn i Akersbakken 25 E, solgt av gjeldskongene Per Karsten Ims og Bo Christer Wik i Nordisk Eiendomsutvikling, driftselskapet i tidligere Nunkun. Det noe useriøse firmaet Poppe & Co stod for salget. Nå er det åpnet konkurs i Borettslaget Akersbakken 25 E.

Markveien 11, Bo Wik og Per Karsten Ims, Nordisk Eiendomsutvikling

Sameiet Markveien 11 (B), ble dannet i 2007. Det var "boligcowboyene" Bo Wik og Per Karsten Ims i Nordisk Eiendomsutvikling som solgte seg ut av gården. Religionshistorikeren og psykologen har en spesialitet: De selger tomten som gården ligger på til et eksternt firma. Ni leiligheter betaler her årlig 30 000 kroner i festeavgift.

Nordahl Bruns Gate 9, Meyerløkka, Bo Wik og Per Karsten Ims, Nordisk Eiendomsutvikling

Nordahl Bruns gate 9 borettslag ble dannet i 2007 av "Lavinnskuddsbaronene" Bo Wik og Per Karsten Ims. Religionshistorikeren og psykologen har enda en spesialitet: De selger tomten som gården ligger på til et eksternt firma og krever festeangift. Gården var tidligere et hospits. Området kalles Meyerløkka. Meyerløkka framsto i 2000 som et svært nedslitt boligområde, og har fått midler til byfornyelse, som ikke er ferdig ennå.

Schous plass 7

Bygården er en hjørnegård fra 1890 som ble rehabilitert i 1979 og konstituert som Usbl-tilknyttet lag samme år. Det er 26 leiligheter i borettslaget Schous Plass. Borettslaget hadde en langsiktig gjeld på ca 3,9 mill i 2008.

Rathkes gate 1, store sko

Rathkesgate 1 er et borettslag. Selskapet ble stiftet i 1983. Store størrelser innen sko får du kjøpt i "Store sko"-butikken. Etter det jeg vet tar de inn størrelser helt opp til 55.

Steenstrups gate 4, Advokat Hroar Holtet

Steenstrupsgate 4 AS ble stiftet i 2006 og er registrert som aksjeselskap under bransjen "utleie av egen fast eiendom ellers". Advokat Hroar Holtet fra Siggerud utenfor Ski, eier gården gjennom selskapet Hroli . Gården ble kjøpt for 1,6 mill i 1998. Det er så billig at jeg lurer på om advokaten har snappet gården fra et konkursbo.

Gyldenløves gate 27, Gyldenløves hus

Gyldenløves gate 27 er et sameie. Langgaardsløkken er boliger bygget på den tidligere løkkens grunn, i nyklassisistisk stil (såkalt 1920-tallsklassisisme) med en utforming som gir assosiasjoner til Italia. Det første huset var Gyldenløves hus (Gyldenløves gate 27, 1927), som ligger med konkav fasade ut mot Arno Bergs plass.

Møllergata 26, Ansgar Hotell, Petter Stordalen, Realinvest Holding, Engra, sosial dumping

Eieren av bygget der Choice etter planen skal åpne et hotell med 160 rom er selskapet Realinvest Holding. Dette selskapet har eid gården siden 1996 da det kjøpte eiendommen for 8,3 millioner kroner. Realinvest Holding har kontor på samme adresse som hotellet nå bygges. Selskapet er etter det DN.no erfarer eiet av to andre selskaper som har eiendomsinvestoren Arve Feet og Lars Gunvald Ottesen som hovedaksjonærer. Feet drev i en årrekke et eiendomsmeglerselskap på Oslos vestkant. Ottosen er sentral i en rekke selskaper som driver med skip og eiendom.

Det er aksjeselskapet Engra Norge som står bak renoveringen av Ansgar Hotell. Men hvem som skjuler seg bak aksjeselskapet er ikke lett å bli klok på. Nå er dette selskapet oppløst og byggearbeidene stoppet.

Arbeidstilsynet og Økokrim avdekket i mai i fjor et av de groveste eksemplene på sosial dumping i Norge noensinne. Razziaen mot selskaper som sto for byggingen av hotellprosjektet «Ansgar Hotell i Oslo avdekket grov utnytting av bosniske arbeidere.

Saken fikk stor medieoppmerksomhet, særlig etter at Petter Stordalen gikk ut og lovet at underbetalte arbeidere skulle få tarifflønn.

Et år etter er saken fortsatt under etterforskning hos Økokrim, og så langt er det de bosniske arbeiderne som sitter igjen hardest rammet. Arbeiderne befinner seg nå i Bosnia, mange uten arbeid, og med massive skattekrav fra Norge mot seg. Dagsavisen har kontakt med flere av arbeiderne, som lever i sterk frustrasjon over sin jobberfaring fra Norge. Skattekravet er skyhøyt over det de faktisk mottok i lønn i Norge.

– Da jeg kom til Norge i april 2007 hadde jeg en timelønn på 28 kroner, slik som det sto i kontrakten min i Bosnia. I april i år fikk jeg et skattekrav på over 45.000 kroner fordi firmaet i Norge rapporterte inn at vi fikk 150 kroner i timen, sier «Emir» til Dagsavisen.

Markveien 35, Plasskafeen, Gregers Gram, Max Manus, Oslogjengen

Markveien 35 er i 2009 eid av Storebrand Eiendomsfond AS. Markedet i Markveien ble ferdigstillt i 1980 og oppusset i 1998. Bygningen har skiftet eiere i 1998 og 2007.

Under 2. verdenskrig lå Plasskafeen her. Gregers Gram kjent fra filmen om Max Manus, ble drept i et bakhold på Plasskafeen mandag 13. november 1944, da han og Edvard Tallaksen skulle møte noen antatte tyske desertører. Det antas at en norsk angiver arrangerte møtet. Tallaksen ble skutt i kjeven, såret og tatt til fange. Han tok onsdag 29. november sitt eget liv for ikke å røpe motstandsorganisasjonen under tortur. http://www.youtube.com/watch?v=171aXCo81aw

Leietakerne i Markveien 35 har opplevd store forandringer etter at Storebrand Eiendomsfond kjøpte eiendommen fra Thore Liverøds Alfa Eiendom sommeren 2007. En rekke leieavtaler er ifølge fondets siste kvartalsrapport reforhandlet med en leieøkning på mellom 20 og 40 prosent. Nå planlegges det en større ombygging for å få en mer optimal utnyttelse av lokalene, slik at leiepotensialet kan tas ut.

Forvalteren Union Eiendomskapital vil flytte leietakeren Posten, som ligger på et attraktivt hjørne av eiendommen. Det vil ifølge Union gi en stor gevinst dersom man får inn handelsaktører som er mer kommersielt drevet enn Posten. Union Eiendomskapital vil også konvertere en del av kontorlokalene i andre etasje til handel. ”En økning av handelsarealet vil styrke eiendommen som handelspunkt, i tillegg til at man får bedre leie ved å konvertere fra kontor til handel”, skriver Storebrand Eiendomsfond i rapporten for tredje kvartal.

Nå jobbes det med flere store internasjonale aktører som er interessert i å leie lokaler i Markveien 35. Union Eiendomskapital venter at endringene vil kunne øke omsetningen i senteret med 80 til 100 millioner kroner og leieinntektene med 3,5 til 4 millioner.
------ men så kom finanskrisa----- Fra 2011 har Lindex flyttet inn der postkontoret lå før.

Riddervollsplass 9 Engleskolen, Prinsesse Märtha Louise

Riddervolds gate 9 er et sameie. Prinsesse Märtha Louise og hennes forretningspartner Elisabeth Sandøy har kjøpt en leilighet i gården. Planen er å flytte engleskolen Astarte Education til en leilighet i første etasje. Prinsessen og Samnøy har betalt rundt 6-7 millioner kroner for leiligheten, og kjøpet er gjort med forbehold om at de får bruksendring, skriver Aftenposten.

Den aktuelle bygården er ikke godkjent for næringsvirksomhet, og prinsesse Märtha Louise har derfor via Arkitektene Fosse og Aasen AS søkt plan- og bygningsetaten i Oslo kommune om bruksendring for den 182 kvadratmeter store leiligheten.

Leirfallsgata 8 Leif Botolf Hesle

Dette er nok en av gårdene til Leif Botolf Hesle. Leirfallsgata 8 AS ble stiftet i 2005 og er registrert som aksjeselskap under bransjen "porteføljeinvesteringer". Gården ble kjøpt for 6,58 mill i 2002. Gården er tagget ned, noe som er vanlig for gårder i gråmakedet.

Steenstrups Gate 1 RSV Eiendom. Per Karsten Ims

Denne gården er et hybelhus som ble kjøpt av RSV eiendom for 5 mill i 1998. Selger var "boligcowboyen" Per Karsten Ims i Heimdal forvaltning (senere Nunkun, nå Nordisk Eiendomsutvikling), som drev i "gråmarkedet" før han slo seg opp på salg av gjeldsbomber. Gården ble pusset opp i 2000, og 2004 var det en brann i gården. RSV Eiendom ble stiftet i 1997 og har i dag ca 400 leietakere og diverse næringslokaler. Alle selskapets eiendommer ligger sentralt på Grünerløkka. Carl Erik Kreftings Carucel Eiendom har kjøpte eiendomsporteføljen for 1,3 milliarder kroner fra RSV Invest. Nov 2021.

 
Her lå 'Heimen' (startet trolig i 1912), et pensjonat som var et av flere tiltak som Christiania Seildugsfabrikk gjenomførte for å hjelpe unge arbeidersker til å få et sted å bo. Det var Seildugsfabrikken som eide den, men den ble drevet i regi av Frelsearmeen. Selveste Othilie Tonning, en av de store skikkelser i Frelsesarmeen overvåket stedet. En av de andre store kvinnene på den tiden var Fernanda Nissen, som var knyttet til 'Sosialdemokraten' (senere Arbeiderbladet, og nå Dagsavisen), var ikke særlig glad i frelsesarmeen. Hun besøkte huset og skrev senere i bladet om det. Hun ville komme tilbake om et år og var det like bra der da skulle hun som hun skrev: 'Naar Heimen har været i drift et aars tid, da vil jeg be om at faa se paa den igjen. Er pikene der tilfreds, er huset rent fremdeles, da tvinges jet til at opgi min gamle, behagelige mistro og bøie mig for armeens menneskundskap, kjærlighet og gode vilje - indtil videre.' Da hun kom tilbake et år senere og er stort sett fornøyd med det hun ser. Hun kan fortelle at det er en kafe i første etasje som server en stor, dyp tallerken havregrøt med nysilt melk for 10 øre, 2 tykke smørbrød og kaffe med sukker og fløte koster det samme. Middagsmat koster 22 øre og den best av en rett kjøtt eller fisk med suppe. Heimen ble etterhvert nedlagt og Seilduken ominnredet bygningen til hyblelhus og leide ut enkeltværelser til unge piker ansatt ved fabrikken.

Thorvald Meyers gate 66, (Gnr 228, bnr 507 )Leif Botolf Hesle

Denne gården ble overdratt til Oslo kommune for kr 0 i 1900, I 2002 kjøpte Leif Botolf Hesle gården for 5,58 mill., sammen med "kulltomta". Gården var da rimelig forfalt, og ble oppusset. Det var en del offentlig oppstyr i forbindelse med kjøpet, senere er det blitt mer oppstyr etter at torgplanene ble torpedert. En periode etter at Hesle overtok lå det et Thalansk bordell; Tuk -Tuk i gården. Veggmaleriet kom opp i forbindelse med oppussingen. Tidligere stod det tilsvarende bildet på Kingos gate 2 på Alexander Kiellands plass, men det kom et nybygg mot veggen (Kiellands Hus).

Schleppegrells gate16, Scorpius

Schleppegrells gt 16 er et sameie. Bygården preges av at butikken Scorpius har tilhold her, med fantasifull og farverik fasadedekor i første etasje. Even Soot åpnet Scorpius i 1978. Butikken svømmer over av smykker, ringer, røkelse, buddha figurer, såper og oppkvikkende fargebad, kaleidoskoper, steiner og ellers alt du kan tenke deg. I taket henger det utallige uroer, og hele kjelleren er full av klær i batikk mønster og linstoffer. Det er altså ikke vanskelig å se at dette blir importert fra østlige strøk

Butikken har også en pipe-avdeling. - Det dreier seg om tobakkspiper. Om noen misbruker dem til narkotika,er det feil å protestere mot oss, sier Soot. Vår erfaring er at folk er mer redde for Hells Angels enn politiet. Våre butikker har beskjed om å ringe politiet om det behøves, og jeg tar kontakt med mine MC-venner om det skulle trenges, sier Even Soot

Vogts gate 17 Leif Botolf Hesle

Denne gården ble kjøpt av Leif Botolf Hesle (se etikett) for 6,8 mill i 2000. "Det er ikke så mange som vil ha deg som leietager med sosialgaranti. Da jeg var uten bolig, fikk jeg beskjed om å skaffe et sted å bo. Jeg fikk nummeret til Leif av en kamerat", forteller en 20-åring Aftenposten møter i Vogts gate 17. Dolche NUF søkte om ny skjenkebevilling i nov. 2008, og fikk det, på brtingelse av at det ble tilrettlagt for funksjonshemmede, men det er ikke aktivitet i 1. etg nå.


Brann- og redningsetaten
09/00738-1
Dok.dato: 03092009 Grad: U 0 Par.:
Jour.dato: 04092009
I Fra: Plan- og bygningsetaten
Sak: Vogts gate 17
Dok: Kopi av brev til Leif Botolf Hesle

Varsel om pålegg og varsel om tvangsmulkt

Vogts gate 17
Saksansv: FOREB / FEIER / FREK Saksbeh: FOREB / FEIER / FREK

Korsgata 30 Leif Botolf Hesle

Denne eiendommen har også en indre gård bak som ikke er synlig på bildet. Eiendommen ble solgt fra Oslo kommune til Leif Botolf Hesle i 1998, og er nå vesentlig leid ut til sosialklienter, asylsøkere, østeuropeiske arbeidere og andre som ikke er de mest populære på boligmarkedet.

Gårder i utsatte strøk som tilhører perifere eiere, blir ofte tagget ned.

Leif B. Hesle har de siste årene sikret seg den ene leiegården etter den andre i Oslo. Få kjenner investoren som bød en kvart milliard kroner for "Kvartal 6" på Torshov. 51-åringen fra Bærum har på få år tatt steget opp blant Oslos fremste investorer. 1/5-07 skrev Aftenposten om en 82-årig kvinne som i snart 80 år har bodd i en leiegård på Alexander Kiellands plass. Etter at Hesle kjøpte gården i 1993, er alle leieboerne skiftet ut. Kvinnen bor nå blant nigerianske prostituerte, østeuropeere og sosialklienter. Denne gården, Darres gate 1, var av de første leiegårdene Hesle kjøpte. Det siste året har han kjøpt en rekke eiendommer, mange fra Oslo kommune. Han skjuler sine eiendommer bak en rekke personlige selskaper. Selv opplyser han å ha ca. 300 utleieobjekter. Hesles sønn er registrert som daglig leder i de fleste selskapene.

Leif B. Hesle ønsker ikke å bli avbildet eller møte Aften. Og han svarer kun skriftlig. I liket med mange andre investorer innenfor utleie av bygårder i Oslo, holder han lav profil. Hesle har med sine små leiligheter i nedslitte gårder rettet seg inn på utleie til sosialklienter, asylsøkere, østeuropeiske arbeidere og andre som ikke er de mest populære på boligmarkedet. Dette såkalte "gråmarkedet" er stort og innbringende, forteller redaktør i DagensEiendom.no, Thor Arne Brun.- Det er utrolig mye styr og spetakkel, men veldig lukrativt. Sosialklienter er en sikker inntektskilde. Kommunen stiller med sosialgaranti og betaler for eventuelle omkostninger. Mange av eiendomsinvestorene styrer utleievirksomheten gjennom personlige selskaper. Det kan være både for ikke å gi utenforstående innsyn i regnskaper og drift, men også fordi mange ikke tinglyser eiendomssalg for å slippe unna dokumentavgift. Det opprettes heller et selskap som senere kan selges med eiendommen avgiftsfritt, forklarer Brun. Han ser at mange investorer ikke blir like lenge i det barske "gråmarkedet". Tidligere var Arne Hvidsten en stor utleier. - Det er ikke mange utleiere som er lenge i dette utleiesegmentet. Det er ikke alle leietagerne som behandler boenhetene like pent, og slitasjen er i enkelte tilfeller svært høy. I de mest ekstreme tilfellene kjenner jeg til at leiligheter må totalrehabiliteres hver gang noen flytter ut. De som har drevet lenge med dette, kan nok bli nok hardhudede og fremstå som kyniske, sier Brun.

Leif B. Hesle mener det ikke er riktig at han spesialiserer seg på å leie ut til personer med sosialgaranti. Han huser alle typer mennesker: - Leieprisen er den samme for alle. Alle har behov og krav på bosted. Forskjellsbehandling grunnet i sosial status, trossamfunn, etnisk bakgrunn, kjønn og legning forekommer ikke hos oss, svarer Hesle.

Thorvald Meyers gate 59 - Hallén-gården

Langtids strid

Halléngården, som ligger i krysset mellom Thorvald Meyers gate og Sofienberggata har over flere år stått delvis ubrukt. Grunnen til krangelen om Halléngården ligger i uenigheten mellom eieren (Thorstein Thune) og byantikvaren om hvor mye av gårdens opprinnelige utseende som skal tas være på (Fredningssaken).

Hjørnegården ble oppført i 1880 for Jens Johnsen etter tegninger av den svenske arkitekt Anselm Liljeström. I 1892 var N. Christoffersen eier av gården, og ved århundreskiftet hadde grosserer Niels H. C. Ekbo overtatt. Thorleif Halléns konfeksjonsbutikk tok over og flyttet inn i 1931, året etter fikk han bygd om butikklokalet til art deco-stil. Denne innredningen skal være bortimot uforandret. Halléngården som eiendommen blir kalt, var adressen til byens fineste dameklærbutikk og eieren hadde i tillegg 40 damer i produksjon i egen systue.

I 1992 førte byantikvaren opp bygningen på sin gule bevaringsliste. De mener interiøret og fasaden har stor antikvarisk verdi.

Lurt av Thorstein Thune?

Vi håper at det er noe rettferdighet i denne verden og at “systemet” til slutt tar affære. Hadde overformynderiet fungert ville Hallén-gården fremdeles vært i Hallén-familiens eie. Undertegnede og resten av familien har ikke gitt opp håpet!!. Avtalene vår far skrev under på da han som dement “solgte” Hallén-gården og vår hytte til nåværende eier (som da satt som “rådgiver” for vår far) er så urimelige at ingen person ved sine fulle fem ville underskrevet.

Vår far fikk aldri nyte godt av salget av Hallén-gården, nåværende eier betalte ingenting for gården før fem år etter salget, da hadde vår far vært død i én måned. Eiendommene er solgt for en brøkdel av det de er verdt (5 mill kontra 25 mill). Kjøpet rettferdiggjøres av den nåværende eieren ved at han går rundt og snakker nedsettende om Hallén-familien.

Vår far ble våren 2004 kastet ut av bygården av den nåværende eieren, pappa bodde på Sofienberghjemmet de siste årene av sitt liv, han hadde ikke engang penger slik at en kunne kjøpe den stol han så sårt trengte - den koster 23.000. Når en vet at den nye eieren av Hallén-gården blant annet har pantsatt gården for 25 millioner, er dette så tragisk som det kan få blitt.

Vi skrev også til overformynderiet at pappa trengte denne stolen for å heve sin livskvalitet, men fikk aldri svar. En rettsak mot overformynderiet fant sted den 2-6. juni 2008.

Halléns barna ble holdt utenfor vedrørende det som hendte med bygården, dette fordi vår far ble meget vanskelig å ha med å gjøre grunnet sin sykdom og ble fortalt å holde ting hemmelig for oss.

I oktober 2003 fikk Ulf Thorleif Hallén endelig en diagnose, dette etter en hjerneoperasjon; "Frontotemporal degenerasjon med Lewy-legemer". Dette er en diagnose det er vanskelig å stille da personene som får denne demensformen virker orientert for tid og sted, men disse personer har som alle demente lett for å bli lurt (Link til sykdommen).

Vår far var i alle år sterkt motstander av kjedebutikker, han ville aldri ønsket at Hennes & Mauritz skulle inn i hans lokaler - dette vil også være en katastrofe for bevaringen av interiøret.

Vennlig hilsen
Lillian Leibnitz Hallén

Thorvald Meyers gate 72 Herkules Confektionsfabrikker

Herkules Confektions-fabrikks lokaler i Thv. Meyers gate 72-74 var ferdige i 1911. Senere ble taketasjen løftet.

Thorvald Meyers gate 72 ble i 2005, solgt for 45 millioner kroner, ni millioner kroner over takst. Salget skjedde før annonsering. Gården måtte rives innvendig og bygges opp igjen. Utbyggeren valgte å bygge i strid med kommunale tillatelser. Nå står Henrik Aas med tre tomme bygårder, rehabilitert for nær 100 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. Oslo kommune nekter å gi brukstillatelse for kvartalet på Grünerløkka. Årsaken er at Eiendomsutvikler Hero Eiendom as tok sjansen på å bygge om fasaden i det verneverdige kvartalet på Grünerløkka i Oslo i strid med kommunale tillatelser (Link).

Westye Egebergs gate 8

Nr 8 er et sameie. Loftet ble utbygd i 2005. Nedenfor er det hageparseller. Link til området.

Toftes gate 24

Nr 24 er et borettslag. Toftes gate 24 A (Gnr 228, bnr 529) ble solgt for kr 12.850.000 fra Marit Solveig Wennberg til Toftesgate 24 Borettslaget (29.11.2001) Milano Pizza holdt til i 1. etg.

Briskebyveien 30

Gården står på Riksanti- kvarens Gule- liste.
Link til byggets historie

Paulus Plass 4

Nr 4 ble oppført i 1899. Gården ble kjøpt i 1995 av Odd Kåre Markelund (1949) for 2,4 mill kr. Han fikk lov til å renovere gården og bygge ut loftet 2/10-01. Dette ble stoppet av Riksantikvaren 20/11-01, gjennom midlertidig fredning av området Birkelunden. Etter rettssak ble gårdeieren 4/1-08 tilkjent 6,8 mill. kr. i tilskudd for å bevare gården. Som man ser, er det ikke skjedd så mye ennå. http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Aktuelt/Arkiv_2008/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4559

Tilleggsopplysning: Eier av bygården Håkons gate 12, gnr. 231 bnr. 0206, Odd Kåre Markegård, har forsømt sin plikt til å sikre bygningen som representerer en stor risiko for fare slik den nå står. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 114 utferdiger byutviklingskomiteen følgende forelegg mot Odd Kåre Markegård: Bygningen skal sikres på en forsvarlig måte. Arbeidet må være ferdig fullført innen 15.04.95.

Steenstrups gate 15

På 1920-tallet skjedde det et barnemord i kjelleren på Steenstrupsgate 15. Etterpå hørte foreldrene en uhyggelig lyd fra kjelleren: UUUHUUU- UUU. De ble så skremt at de måtte flytte. Det samme skjedde med de neste som flyttet inn. Sir Arthur Conon Doyle og den unge Anna Elisabet Westerlund fra Nordland (Husøya i Steigenfjorden) ble koblet inn i saken, og besøkte gården. Steenstrupsgate 15 er en del av Borettslaget Steenstrupsgate 15/Seilduksgata 4. Link: Peter Severin Steenstrup