Denne eiendommen har også en indre gård bak som ikke er synlig på bildet. Eiendommen ble solgt fra Oslo kommune til Leif Botolf Hesle i 1998, og er nå vesentlig leid ut til sosialklienter, asylsøkere, østeuropeiske arbeidere og andre som ikke er de mest populære på boligmarkedet. Gårder i utsatte strøk som tilhører perifere eiere, blir ofte tagget ned.
Leif B. Hesle har de siste årene sikret seg den ene leiegården etter den andre i Oslo. Få kjenner investoren som bød en kvart milliard kroner for "Kvartal 6" på Torshov. 51-åringen fra Bærum har på få år tatt steget opp blant Oslos fremste investorer. 1/5-07 skrev Aftenposten om en 82-årig kvinne som i snart 80 år har bodd i en leiegård på Alexander Kiellands plass. Etter at Hesle kjøpte gården i 1993, er alle leieboerne skiftet ut. Kvinnen bor nå blant nigerianske prostituerte, østeuropeere og sosialklienter. Denne gården, Darres gate 1, var av de første leiegårdene Hesle kjøpte. Det siste året har han kjøpt en rekke eiendommer, mange fra Oslo kommune. Han skjuler sine eiendommer bak en rekke personlige selskaper. Selv opplyser han å ha ca. 300 utleieobjekter. Hesles sønn er registrert som daglig leder i de fleste selskapene.
Leif B. Hesle ønsker ikke å bli avbildet eller møte Aften. Og han svarer kun skriftlig. I liket med mange andre investorer innenfor utleie av bygårder i Oslo, holder han lav profil. Hesle har med sine små leiligheter i nedslitte gårder rettet seg inn på utleie til sosialklienter, asylsøkere, østeuropeiske arbeidere og andre som ikke er de mest populære på boligmarkedet. Dette såkalte "gråmarkedet" er stort og innbringende, forteller redaktør i DagensEiendom.no, Thor Arne Brun.- Det er utrolig mye styr og spetakkel, men veldig lukrativt. Sosialklienter er en sikker inntektskilde. Kommunen stiller med sosialgaranti og betaler for eventuelle omkostninger. Mange av eiendomsinvestorene styrer utleievirksomheten gjennom personlige selskaper. Det kan være både for ikke å gi utenforstående innsyn i regnskaper og drift, men også fordi mange ikke tinglyser eiendomssalg for å slippe unna dokumentavgift. Det opprettes heller et selskap som senere kan selges med eiendommen avgiftsfritt, forklarer Brun. Han ser at mange investorer ikke blir like lenge i det barske "gråmarkedet". Tidligere var Arne Hvidsten en stor utleier. - Det er ikke mange utleiere som er lenge i dette utleiesegmentet. Det er ikke alle leietagerne som behandler boenhetene like pent, og slitasjen er i enkelte tilfeller svært høy. I de mest ekstreme tilfellene kjenner jeg til at leiligheter må totalrehabiliteres hver gang noen flytter ut. De som har drevet lenge med dette, kan nok bli nok hardhudede og fremstå som kyniske, sier Brun.
Leif B. Hesle mener det ikke er riktig at han spesialiserer seg på å leie ut til personer med sosialgaranti. Han huser alle typer mennesker: - Leieprisen er den samme for alle. Alle har behov og krav på bosted. Forskjellsbehandling grunnet i sosial status, trossamfunn, etnisk bakgrunn, kjønn og legning forekommer ikke hos oss, svarer Hesle.
