Skovveien 2

Lavinnskudds-borettslaget Skovveien 2 i Oslo ble slått konkurs i 2007. Problemer med det omstridte eiendomsselskapet Nordisk Eiendomsformidling (tidligere NunKun) og konkursen for skandaleselskapet TA-Invest var årsaken til konkursen.

Nordiske Eiendomsformidling (Per Karsten Ims og Bo Christer Wik) har stått bak en rekke av de omtridte borettslagene i Oslo, og borettslaget i Skovveien har hatt en rekke krangler med eiendomsselskapet. Når også leilighetene til TA-invest sluttet å betale fellesgjelden, var det bare én vei; til skifteretten. Det skriver Dagens Næringsliv.

TA-invests Eva-Karin Haugen og Per Sten Andersen eide fire av de dyreste leilighetene i boligkomplekset, og sto for 30 prosent av den månedlige leien. Økokrim mente dessuten at bedragerisiktede Christer Tromsdal reelt sett var eier en av leilighetene i borettslaget.

Tilsammen har de 29 eierne i borettslaget betalt inn mellom 475.000 kroner og 3.812.500 kroner i innskuddskapital. Samlet blir det nærmere 30 millioner kroner. I tillegg har borettslaget et lån i Fokus Bank som i dag er på nær 90 millioner kroner.

Casparis gate 1-11

Bygården Casparis gate 1-11 på St. Hanshaugen i Oslo ble første gang solgt i 2006 av Gilde Norsk Kjøtt for 130 millioner kroner til eiendoms-investorene Edgar Haugen og Lasse Damsund. Beboerne fikk muligheten til å kjøpe leilighetene, men benyttet seg ikke av muligheten.

Bygården ble solgt ytterligere tre ganger i løpet av noen hektiske måneder.

Solgt første gang i juni 2006: 130 millioner, fra Gilde til Haugen og Damsund. Solgt andre gang i juli 2006: 161 millioner, til Jan Gunnar Greftegreff. Solgt tredje gang i oktober 2006: 191 millioner, til Geir Ole Reiakvam og Ise Invest. Solgt fjerde gang i april 2007: 211 millioner (halvparten omsatt), til Mats Anda. Solgt femte gang 2007: 250 millioner kroner til forbruker.

I løpet av 2007 og 2008 kjøpte flere unge førstegangskjøpere seg inn i gården - uvitende om at borettslaget i realiteten var en gjeldsbombe. Ifølge en kontrakt DN har sett ble det oppgitt at fellesgjelden skulle være på 32 millioner kroner, mens den i realiteten var på 193 millioner kroner da borettslaget ble etablert.

Kjøperne fikk også se salgslister der det kun var listet opp leiligheter med lav fellesgjeld, som underbygget inntrykket av at borettslagets gjeld var overkommelig.

Kjøperne fikk heller ikke vite at 80 av de 109 andelene i gården, det vil si tre fjerdedeler av leilighetene, ble solgt til aksjeselskaper og investorer.

Ei heller fikk kjøperne vite at det heftet en samlet gjeld på 160 millioner kroner til leiligheten som investorene eide. Utskrifter fra grunnboken bekrefter at leiligheter som er eid av investorene i borettslaget er heftig belånt.

De samme personene og selskapene går igjen. Flere deler også kontorfellesskap i Oslo. DN vet også at det er gjort avtaler investorene imellom om flytting av fellesgjeld mellom leilighetene. Mens de vanlige andelseierne står oppført med andeler av fellesgjelden på rundt 300.000 kroner, står flere av selskapene oppført med godt over to millioner kroner som andel av fellesgjeld - per leilighet, uavhengig av leilighetens størrelse.

• vibeke.larsen@dn.no

  jorun.aartun@dn.no